FAR forteller - Brukerbidrag [nb]

Kategori:Eventyr

2026-02-24T21:56:13Z

Haakon:

Eventyret rett i lomma - lag din egen ebok med dine favoritter fra Asbjørnsen og Moes samling av norske folkeeventyr!

* Søk eventyret i søkefeltet
* FARs OPDS-bokkatalog: http://www.far.no/index.php?title=Spesial:Luciwik
* Ebokleseren Lucifox til Firefox: https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/addon/lucifox/
* Ebokleseren FBReader til Android: http://fbreader.org/

Med vennlig hilsen<br>
FAR

Per 24. februar 2026 har vi blitt besøkt '''1 823 108''' ganger.
Vår mest besøkte side er denne, med '''330 110''' visninger.

Våre mest leste eventyr per 2. januar 2024 er:
* De tre bukkene Bruse som skulle gå til seters og gjøre seg fete, '''15 565''' visninger.
* En signekjerring, '''10 642''' visninger
* Askeladden og de gode hjelperne, '''9 697''' visninger
* Stabbursnøkkelen i rokkehodet, '''9 209''' visninger

Kategori:Eventyr

2024-01-02T14:58:33Z

Haakon:

Eventyret rett i lomma - lag din egen ebok med dine favoritter fra Asbjørnsen og Moes samling av norske folkeeventyr!

* Søk eventyret i søkefeltet
* FARs OPDS-bokkatalog: http://www.far.no/index.php?title=Spesial:Luciwik
* Ebokleseren Lucifox til Firefox: https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/addon/lucifox/
* Ebokleseren FBReader til Android: http://fbreader.org/

Med vennlig hilsen<br>
FAR

Per 2. januar 2024 har vi blitt besøkt '''1 220 507''' ganger.
Vår mest besøkte side er denne, med '''330 110''' visninger.

Våre mest leste eventyr per 2. januar 2024 er:
* De tre bukkene Bruse som skulle gå til seters og gjøre seg fete, '''15 565''' visninger.
* En signekjerring, '''10 642''' visninger
* Askeladden og de gode hjelperne, '''9 697''' visninger
* Stabbursnøkkelen i rokkehodet, '''9 209''' visninger

FAR forteller:Om

2024-01-02T14:49:58Z

Haakon: FAR DA ble lagt ned i 2023, men FAR.no består.

== Om FAR ==
FAR eies av Haakon Meland Eriksen og Tove Janne Blom.

== Besøks-, post- og fakturaadresse ==
FAR<br/>
Rings gate 10<br/>
3045 DRAMMEN

== Kontaktperson ==
Haakon Meland Eriksen, daglig leder, + 47 99 26 95 42 (etter kl. 16)

FAR forteller

2024-01-02T14:47:23Z

Haakon: Oppdatering om FAR DA.

I 1999 startet min samboer og jeg Fully Animated Ray tracing DA (FAR) fra vår leilighet i Jørgen Moes gate i Bergen, FAR ble lagt ned 2023. Vi holdt kurs for offentlige og private virksomheter om bruk av Internet på kontoret, og programmerte også flere nettsteder. Vi utviklet oss takket være fri programvare og åpne Internet standarder.

I 2005 tok vi steget tilbake, langt tilbake, og møtte biskop og eventyrsamler Jørgen Moe igjen. Denne gangen for å gi noe tilbake til Internet før lås og slå blir påbudt på fri litteratur.

{|
|-
| valign="top" |Alle åndsverk der opphavspersonen døde i 1935 er frie verk i 2005. Mengden frie åndsverk øker år for år, og i 2075 vil verk av opphavspersoner som dør i 2005 også være fri. Nå dytter multinasjonale underholdnings- og programvareselskaper utestengelsesteknologi inn i sine produkter, såkalt DRM - Digital Rights Management. Du har antakelig installert dette allerede.
| rowspan=4 valign="top"|[[Bilde:Til soria moria 640x480 indexed.png|frame|Til Soria Moria]]
|-
| valign="top" |Hvis du ikke er påpasselig, vil dine verk være i udokumenterte, uleselige formater med lås og slå. Verre er at du i vanvare kan bruke det på digitale verk som ''ikke'' er beskyttet av Lov om opphavsrett i det hele tatt. Si nei til Digital Rights Management!
|-
| valign="top" |FAR bidrar til at norske folkeeventyr lever videre i frie digitale formater, både som tekst og lydbok. Tekstene har vi hentet fra det utrolige arbeidet som er gjort av [http://runeberg.org Prosjekt Runeberg], mens lydbøkene har vi spilt inn selv i [http://flac.sourceforge.net/ FLAC-] og [http://www.speex.org Speex-format]. FLAC-versjonene kan kjøpes i landhandelen, mens Speex-versjonene er helt gratis. Begge formater inneholder hele eventyret, og begge er lisensiert under [http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.5/legalcode Creative Commons Attribution-Share Alike 2.5 License].
|-
| valign="top" |[http://www.videolan.org/vlc/ VideoLANs VLC] er en fri mediespiller med [http://www.videolan.org/vlc/features.html blant annet Speex-støtte]. Dra-og-slipp en lydbok fra FAR til VLC sin spilleliste, så kan du spille av når du vil. De som bruker Windows Media Player 10 må laste ned [http://www.illiminable.com/ogg/ Speex-filter]. De som bruker Apple QuickTime Player eller iTunes må laste ned følgende [http://www.xiph.org/quicktime/download.html Xiph.org QuickTime komponent].
|-
| rowspan=2 valign="top"| Kos deg med en fri og hyggelig eventyrstund!
|}

Kategori:Eventyr

2013-10-16T18:23:13Z

Haakon:

Kategori:Eventyr

2013-10-16T11:09:56Z

Haakon:

<div id="mf-home">
Eventyret rett i lomma - lag din egen ebok med dine favoritter fra Asbjørnsen og Moes samling av norske folkeeventyr!

* Søk eventyret i søkefeltet
* FARs OPDS-bokkatalog: http://www.far.no/index.php?title=Spesial:Luciwik
* Ebokleseren Lucifox til Firefox: https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/addon/lucifox/
* Ebokleseren FBReader til Android: http://fbreader.org/

Med vennlig hilsen<br>
FAR
</div>

Kategori:Eventyr

2013-10-16T11:06:52Z

Haakon:

<div id="mf-home">
Eventyret rett i lomma - lag din egen ebok med dine favoritter fra Asbjørnsen og Moes samling av norske folkeeventyr!

* Søk for eksempel ''Askeladden'' i søkefeltet.
* FARs OPDS-bokkatalog: http://www.far.no/index.php?title=Spesial:Luciwik
* Ebokleseren Lucifox til Firefox: https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/addon/lucifox/
* Ebokleseren FBReader til Android: http://fbreader.org/

Med vennlig hilsen<br>
FAR
</div>

Kategori:Eventyr

2013-10-16T11:00:03Z

Haakon:

<div id="mf-home">
Eventyret rett i lomma - lag din egen ebok med dine favoritter fra Asbjørnsen og Moes samling av norske folkeeventyr!

* FARs OPDS-bokkatalog: http://www.far.no/index.php?title=Spesial:Luciwik
* Ebokleseren Lucifox til Firefox: https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/addon/lucifox/
* Ebokleseren FBReader til Android: http://fbreader.org/

Med vennlig hilsen<br>
FAR
</div>

Diskusjon:Pannekaken

2013-10-14T22:05:25Z

Haakon:

Eventyret om Pannekaken har vandret gjennom mange land og er fortalt på litt forskjellige måter. I Russland heter historien Kolobok eller Lille runde bolle, og den får du her:

== Lille runde bolle (Kolobok) ==

Det var en gang en gammel mann og en gammel kvinne som var svært fattige, og hadde ingenting i det hele tatt til sitt navn. Og da de fikk det dårligere og dårligere til det var ingenting igjen å spise i huset, ikke engang brød, sa den gamle mannen: "Du må bake oss en bolle, kjerring! Hvis du skraper ut melboksen og feier ut hyllen, har du nok mel."

Så den gamle kvinnen skrapte ut melboksen og feide ut hyllen, og så lagde hun en deig, og hun formet en liten runde bolle av det. Hun tente deretter ovnen, bakte bollen og satte den i vinduskarmen for å kjøle den ned. Men bollen hoppet ut av vinduet og ned på benken utenfor og fra benken ned på bakken, og bort trillet den langs veien!

Lille runde bolle rullet videre, og så møte den Kanin som kom mot den. "Jeg kommer til å spise deg opp, Lille runde bolle!" ropte Kanin. "Ikke gjør det, Raske-fot, la meg synge deg en sang i stedet,» sa Lille runde bolle. "Greit, la meg høre den!" "Her er den!

Jeg ble skrapt fra melboksen
Og feid fra hyllen
Og bakt i ovnen
Og avkjølt i karmen.
Jeg løp bort fra bestefar,
Jeg løp bort fra bestemor,
Og jeg vil gå fra deg, i dette minutt!

Og så rullet den bort. Etter hvert møtte den en ulv som kom mot den.

"Jeg kommer til å spise deg opp, Lille runde bolle!" ropte Ulv.

"Ikke gjør det, bror Ulv, la meg synge deg en sang i stedet."

"Greit, la meg høre den!"

Jeg ble skrapt fra melboksen
Og feid fra hyllen
Og bakt i ovnen
Og avkjølt i karmen.
Jeg løp bort fra bestefar,
Jeg løp bort fra bestemor,
Og jeg vil gå fra deg, i dette minutt!

Og så rullet den vekk.

Etter hvert møtte den en bjørn som kom mot den.

"Jeg kommer til å spise deg opp, Lille runde bolle!" ropte Bjørn.

"Ikke gjør det, bror Bjørn, jeg synger en sang i stedet!" "Greit, la meg høre den!"

Jeg ble skrapt fra melboksen
Og feid fra hyllen
Og bakt i ovnen
Og avkjølt i karmen.
Jeg løp bort fra bestefar,
Jeg løp bort fra bestemor,
Og jeg vil gå fra deg, i dette minutt!

Og så rullet den vekk og bort!

Etter hvert møtte den Rev som kom mot den.

"Jeg kommer til å spise deg opp, Lille runde bolle!" ropte Rev.

"Ikke gjør det, søster Rev, så synger jeg en sang i stedet."

"Greit, la meg høre den!"

Jeg ble skrapt fra melboksen
Og feid fra hyllen
Og bakt i ovnen
Og avkjølt i karmen.
Jeg løp bort fra bestefar,
Jeg løp bort fra bestemor,
Og jeg vil gå fra deg, i dette minutt!

"Syng litt mer, vær så snill, ikke stopp!" sa Rev. "Hopp på tunga, så jeg kan høre deg bedre."

Lille runde bolle hoppet opp Rev sin tunge og begynte å synge:

Jeg ble skrapt fra melboksen
Og feide fra hyl-

Men før den kunne fortsette, åpnet Rev munnen og - jafs! - så åt hun den opp.

Diskusjon:Pannekaken

2013-10-14T22:04:59Z

Haakon:

Eventyret om Pannekaken har vandret gjennom mange land og er fortalt på litt forskjellige måter. I Russland heter historien Kolobok eller Lille runde bolle, og den får du her:

=Lille runde bolle (Kolobok)=

Det var en gang en gammel mann og en gammel kvinne som var svært fattige, og hadde ingenting i det hele tatt til sitt navn. Og da de fikk det dårligere og dårligere til det var ingenting igjen å spise i huset, ikke engang brød, sa den gamle mannen: "Du må bake oss en bolle, kjerring! Hvis du skraper ut melboksen og feier ut hyllen, har du nok mel."

Så den gamle kvinnen skrapte ut melboksen og feide ut hyllen, og så lagde hun en deig, og hun formet en liten runde bolle av det. Hun tente deretter ovnen, bakte bollen og satte den i vinduskarmen for å kjøle den ned. Men bollen hoppet ut av vinduet og ned på benken utenfor og fra benken ned på bakken, og bort trillet den langs veien!

Lille runde bolle rullet videre, og så møte den Kanin som kom mot den. "Jeg kommer til å spise deg opp, Lille runde bolle!" ropte Kanin. "Ikke gjør det, Raske-fot, la meg synge deg en sang i stedet,» sa Lille runde bolle. "Greit, la meg høre den!" "Her er den!

Jeg ble skrapt fra melboksen
Og feid fra hyllen
Og bakt i ovnen
Og avkjølt i karmen.
Jeg løp bort fra bestefar,
Jeg løp bort fra bestemor,
Og jeg vil gå fra deg, i dette minutt!

Og så rullet den bort. Etter hvert møtte den en ulv som kom mot den.

"Jeg kommer til å spise deg opp, Lille runde bolle!" ropte Ulv.

"Ikke gjør det, bror Ulv, la meg synge deg en sang i stedet."

"Greit, la meg høre den!"

Jeg ble skrapt fra melboksen
Og feid fra hyllen
Og bakt i ovnen
Og avkjølt i karmen.
Jeg løp bort fra bestefar,
Jeg løp bort fra bestemor,
Og jeg vil gå fra deg, i dette minutt!

Og så rullet den vekk.

Etter hvert møtte den en bjørn som kom mot den.

"Jeg kommer til å spise deg opp, Lille runde bolle!" ropte Bjørn.

"Ikke gjør det, bror Bjørn, jeg synger en sang i stedet!" "Greit, la meg høre den!"

Jeg ble skrapt fra melboksen
Og feid fra hyllen
Og bakt i ovnen
Og avkjølt i karmen.
Jeg løp bort fra bestefar,
Jeg løp bort fra bestemor,
Og jeg vil gå fra deg, i dette minutt!

Og så rullet den vekk og bort!

Etter hvert møtte den Rev som kom mot den.

"Jeg kommer til å spise deg opp, Lille runde bolle!" ropte Rev.

"Ikke gjør det, søster Rev, så synger jeg en sang i stedet."

"Greit, la meg høre den!"

Jeg ble skrapt fra melboksen
Og feid fra hyllen
Og bakt i ovnen
Og avkjølt i karmen.
Jeg løp bort fra bestefar,
Jeg løp bort fra bestemor,
Og jeg vil gå fra deg, i dette minutt!

"Syng litt mer, vær så snill, ikke stopp!" sa Rev. "Hopp på tunga, så jeg kan høre deg bedre."

Lille runde bolle hoppet opp Rev sin tunge og begynte å synge:

Jeg ble skrapt fra melboksen
Og feide fra hyl-

Men før den kunne fortsette, åpnet Rev munnen og - jafs! - så åt hun den opp.

Diskusjon:Pannekaken

2013-10-14T22:04:16Z

Haakon: Ny side: Eventyret om Pannekaken har vandret gjennom mange land og er fortalt på litt forskjellige måter. I Russland heter historien Kolobok eller Lille runde bolle, og den får du her: Lille r...

Eventyret om Pannekaken har vandret gjennom mange land og er fortalt på litt forskjellige måter. I Russland heter historien Kolobok eller Lille runde bolle, og den får du her:
Lille runde bolle (Kolobok)

Det var en gang en gammel mann og en gammel kvinne som var svært fattige, og hadde ingenting i det hele tatt til sitt navn. Og da de fikk det dårligere og dårligere til det var ingenting igjen å spise i huset, ikke engang brød, sa den gamle mannen: "Du må bake oss en bolle, kjerring! Hvis du skraper ut melboksen og feier ut hyllen, har du nok mel."

Så den gamle kvinnen skrapte ut melboksen og feide ut hyllen, og så lagde hun en deig, og hun formet en liten runde bolle av det. Hun tente deretter ovnen, bakte bollen og satte den i vinduskarmen for å kjøle den ned. Men bollen hoppet ut av vinduet og ned på benken utenfor og fra benken ned på bakken, og bort trillet den langs veien!

Lille runde bolle rullet videre, og så møte den Kanin som kom mot den. "Jeg kommer til å spise deg opp, Lille runde bolle!" ropte Kanin. "Ikke gjør det, Raske-fot, la meg synge deg en sang i stedet,» sa Lille runde bolle. "Greit, la meg høre den!" "Her er den!

Jeg ble skrapt fra melboksen
Og feid fra hyllen
Og bakt i ovnen
Og avkjølt i karmen.
Jeg løp bort fra bestefar,
Jeg løp bort fra bestemor,
Og jeg vil gå fra deg, i dette minutt!

Og så rullet den bort. Etter hvert møtte den en ulv som kom mot den.

"Jeg kommer til å spise deg opp, Lille runde bolle!" ropte Ulv.

"Ikke gjør det, bror Ulv, la meg synge deg en sang i stedet."

"Greit, la meg høre den!"

Jeg ble skrapt fra melboksen
Og feid fra hyllen
Og bakt i ovnen
Og avkjølt i karmen.
Jeg løp bort fra bestefar,
Jeg løp bort fra bestemor,
Og jeg vil gå fra deg, i dette minutt!

Og så rullet den vekk.

Etter hvert møtte den en bjørn som kom mot den.

"Jeg kommer til å spise deg opp, Lille runde bolle!" ropte Bjørn.

"Ikke gjør det, bror Bjørn, jeg synger en sang i stedet!" "Greit, la meg høre den!"

Jeg ble skrapt fra melboksen
Og feid fra hyllen
Og bakt i ovnen
Og avkjølt i karmen.
Jeg løp bort fra bestefar,
Jeg løp bort fra bestemor,
Og jeg vil gå fra deg, i dette minutt!

Og så rullet den vekk og bort!

Etter hvert møtte den Rev som kom mot den.

"Jeg kommer til å spise deg opp, Lille runde bolle!" ropte Rev.

"Ikke gjør det, søster Rev, så synger jeg en sang i stedet."

"Greit, la meg høre den!"

Jeg ble skrapt fra melboksen
Og feid fra hyllen
Og bakt i ovnen
Og avkjølt i karmen.
Jeg løp bort fra bestefar,
Jeg løp bort fra bestemor,
Og jeg vil gå fra deg, i dette minutt!

"Syng litt mer, vær så snill, ikke stopp!" sa Rev. "Hopp på tunga, så jeg kan høre deg bedre."

Lille runde bolle hoppet opp Rev sin tunge og begynte å synge:

Jeg ble skrapt fra melboksen
Og feide fra hyl-

Men før den kunne fortsette, åpnet Rev munnen og - jafs! - så åt hun den opp.

Kategori:Eventyr

2013-09-01T12:21:56Z

Haakon:

Eventyret rett i lomma - lag din egen ebok med dine favoritter fra Asbjørnsen og Moes samling av norske folkeeventyr!

* FARs OPDS-bokkatalog: http://www.far.no/index.php?title=Spesial:Luciwik
* Ebokleseren Lucifox til Firefox: https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/addon/lucifox/
* Ebokleseren FBReader til Android: http://fbreader.org/

Med vennlig hilsen<br>
FAR

SVG tegnetest

2013-05-11T11:22:21Z

Haakon: Ny side: SVG tegnetest-side - ser ut til å måtte opprettes først, så vil kanskje oppretting av SVG-tegning fungerere etterpå. Vi får se.

SVG tegnetest-side - ser ut til å måtte opprettes først, så vil kanskje oppretting av SVG-tegning fungerere etterpå. Vi får se.

Chapter 10

2013-05-11T11:03:40Z

Haakon:

[[Category:Booktest]]
This is the first sentence in Chapter 10. This is supposed to be included last in the book of article pages in category Booktest. To download, please go to the category page, then choose Download as ebook from the menu on the left. Here is an internal link to [[Chapter 2]], which is supposed to be included in the downloaded book as internal links within the book itself

Chapter 10

2013-05-11T10:58:47Z

Haakon: Ny side: Category:Booktest This is the first sentence in Chapter 10. This is supposed to be included last in the book of article pages in category Booktest.

[[Category:Booktest]]
This is the first sentence in Chapter 10. This is supposed to be included last in the book of article pages in category Booktest.

Chapter 2

2013-05-11T10:58:04Z

Haakon: Ny side: Category:Booktest This is the first sentence in Chapter 2. This is also included in the category Booktest to become part of a book.

[[Category:Booktest]]
This is the first sentence in Chapter 2. This is also included in the category Booktest to become part of a book.

Chapter 1

2013-05-11T10:57:22Z

Haakon: Ny side: Category:Booktest This is the first sentence in Chapter 1. This article page is added to the category Booktest for inclusion in a book.

[[Category:Booktest]]
This is the first sentence in Chapter 1. This article page is added to the category Booktest for inclusion in a book.

Kategori:Eventyr

2013-04-30T06:45:49Z

Haakon:

Kategori:Eventyr

2013-04-30T06:44:39Z

Haakon:

Eventyret rett i lomma - lag din egen ebok med dine favoritter fra Asbjørnsen og Moes samling av norske folkeeventyr! Du finner alle sammen ordnet alfabetisk etter tittel hos ''FAR forteller''.

* FARs OPDS-bokkatalog: http://www.far.no/index.php?title=Spesial:Luciwik
* Ebokleseren Lucifox til Firefox: https://addons.mozilla.org/en-US/firefox/addon/lucifox/
* Ebokleseren FBReader til Android: http://fbreader.org/

[http://www.facebook.com/sharer.php?u=http://far.no/ Del FAR.no på Facebook]

Med vennlig hilsen<br>
FAR

Skalerbar Vektor Grafikk

2013-04-25T13:14:02Z

Haakon: Ny side: En liten tekst som helst skal bli fulgt av en tegning.

En liten tekst som helst skal bli fulgt av en tegning.

Askeladden og de gode hjelperne

2013-04-21T18:18:49Z

Haakon:

[[Category:Eventyr]]
Det var en gang en konge, og den kongen hadde hørt tale om et skip som gikk like fort til lands som til vanns; så ville han også ha slikt et, og til den som kunne bygge det, lovte han ut kongsdatteren og halve kongeriket, og det lyste han opp på kirkebakken hele landet over. Det var mange som prøvde, må vite, for halve riket kunne være godt å ha, mente de vel, og kongsdatteren kunne være bra å ha attpå; men ille gikk det med de fleste.

Så var det tre brødre borte i en skogbygd; den eldste hette Per, den andre hette Pål og den yngste Espen Askeladd, av det han støtt satt og grov og raket i asken. Men den søndagen da det ble lyst opp om skipet som kongen ville ha, var det som av en hendelse at han var ved kirken han også. Da han kom hjem og fortalte det, ba Per, som var den eldste, mor si om niste; for nå ville han i veien og friste om han kunne bygge skipet og vinne kongsdatteren og halve riket.

Da han hadde fått nisteskreppen på nakken, strøk han av gårde. På veien møtte han en gammel mann, som var så kroket og gudnådslig.

"Hvor skal du hen?" sa mannen.

"Jeg skal bort i skogen og gjøre trau til far min, han liker ikke å ete i lag med oss andre," sa han Per.

"Trau skal det bli!" sa mannen.

"Hva har du i sekken din?" spurte mannen.

"Møkk," sa han Per.

"Møkk skal det bli," sa mannen.

Så strøk han Per bort i eikeskogen og hugg og tømret alt det han vant; men alt han hugg, og alt han tømret, så ble det ikke annet enn trau og trau. Da det led til middags, skulle han ha seg noe å leve av og tok opp nisteskreppen sin. Men det var ikke mat, det som var i nistesekken. Da han nå ikke hadde noe å leve av, og det ikke gikk likere med tømringen, ble han kei av arbeidet, tok øksen og sekken på nakken og strøk hjem til hu mor igjen.

Så ville han Pål i veien og friste om ikke han hadde lykken til å bygge skip og vinne kongsdatteren og halve kongeriket. Han ba mor si om niste, og da han hadde fått den, tok han sekken på nakken og la av gårde ut i marka. På veien møtte han en gammel mann, som var så kroket og gudnådslig.

"Hvor skal du hen?" sa mannen.

"Å, jeg skal bort i skogen og gjøre grisetrau til den vesle grisungen vår," sa han Pål.

"Grisetrau skal det bli!" sa mannen.

"Hva har du i sekken din?" spurte mannen.

"Møkk," sa han Pål.

"Møkk skal det bli!" sa mannen.

Så strøk han Pål bort i skogen, og til å hugge og tømre alt han orket; men hvordan han hugg, og hvordan han makslet, så ble det ikke annet enn trauemner og grisetrau. Han ga seg ikke enda, han drev på til langt utpå ettermiddagen før han tenkte på å få seg litt mat; da ble han så sulten med ett at han måtte ha matsekken fram; men da han tok den opp, var det ikke matsmulen i sekken. Pål ble så harm at han vrengte sekken og slo den mot en stubbe, tok øksen og strøk av skogen og hjem med det samme.

Da Pål var kommet hjem, ville Askeladden i veien og ba moren om niste. "Kanskje kunne jeg være kar til å få bygd skipet og vinne kongsdatteren og halve riket," sa han.

"Ja, det var likt til det," sa moren; "du som aldri gjør annet enn årote og rake i oska! Nei, du får ikke noen niste!" sa kjerringa.

Askeladden ga seg ikke for det, han ba så lenge at han fikk lov til sist. Niste fikk han ikke, var det likt seg det - men han lurte med seg et par havrelefser og en doven øltår, og la av gårde.

Da han hadde gått en stund, møtte han den samme gamle kallen, som var så kroket og ussel og gudnådslig.

"Hvor skal du hen?" sa mannen.

"Å, jeg skulle til skogs, om det kunne høve seg, og bygge skip som går like godt til vanns som til lands," sa Askeladden; "for kongen har lyst opp at den som kan bygge et slikt skip, skal få kongsdatteren og halve riket," sa han.

"Hva har du i sekken din?" spurte mannen.

"Å, det er ikke stort å tale om, det skulle nå være niste," svarte Askeladden.

"Gir du meg litt av nista di, skal jeg hjelpe deg," sa mannen.

"Gjerne det," sa Askeladden, "men det er ikke annet enn to havrelefser og en doven øltår."

Det var det samme hva det var; bare han fikk det, skulle han nok hjelpe ham.

Da de kom opp til gamle-eika i skogen, så sa mannen: "Nå skal du skåre ut ei flis, og den skal du sette inn igjen som den har sittet, og når du har gjort det, kan du legge deg til å sove." Ja, Askeladden gjorde som han sa, han la seg til å sove, og i søvne syntes han han hørte det hugg og hamret og tømret og saget og snekret, men våken kunne han ikke bli før mannen vekket ham; da sto skipet fullt ferdig jevnsides med eika. "Nå skal du stige oppi, og alle dem du møter, skal du ta med deg," sa kallen. Ja, Espen Askeladd takket for skipet, seilte avsted, og sa det skulle han gjøre.

Da han hadde seilt et stykke, kom han til en lang, mager fant som lå bortmed et berg og åt gråstein. "Hva er du for en kar, som ligger her og eter gråstein?" sa Askeladden.

[[Fil:Askeladden og de gode hjelperne steinspiseren theodor kittelsen.svg]]

Jo, han var så kjøttsulten at han aldri kunne få metta si, derfor var han nødt til å ete gråstein, sa han, og så ba han om han kunne få lov til åvære med på skipet.

"Ja, vil du være med, så stig på," sa Askeladden.

Ja, det ville han, og så tok han med noen store gråsteiner til niste.

Da de hadde seilt et stykke til, traff de på en som lå i en solbakke og pattet på en ture.

"Hva er du for en?" sa Espen Askeladd, "og hva skal det være godt for at du ligger og patter på denne tønneturen?"

"Å, når en ikke har tønna, får en ta til takke med turen," sa mannen; "jeg er så øltørst, så jeg aldri kan drikke meg mett på øl og vin," sa han, og så ba han om han fikk lov til å være med på skipet.

"Vil du være med, så stig på," sa Askeladden.

Ja, det ville han, han steg på og tok med seg turen for tørstens skyld.

Da de hadde seilt et stykke til, traff de på en som lå med det ene øret til bakken og lydde.

"Hva er du for en, og hva skal det være godt for at du ligger og lyer på bakken?" sa Espen Askeladd.

"Jeg lyer etter graset, for jeg har slik hørsel at jeg hører det gror," sa han, og så ba han om han fikk lov til å være med på skipet.

Det var ikke nei til det. "Vil du være med, så stig oppi," sa Askeladden.

Ja, det ville han, og han steg oppi, han også.

Da de hadde seilt et stykke til, kom de til en som sto og siktet og siktet.

"Hva er du for en, og ha skal det være til at du står og sikter slik?" sa Askeladden.

"Jeg ser så skarpt," sa han, "så jeg ratt kan skyte like til verdens ende," og så ba han om han fikk lov til å være med på skipet.

"Vil du være med, så stig på," sa Askeladden.

Ja, det ville han, og steg opp.

Da de hadde seilt et stykke igjen, kom de til en som fór og hoppet på ett ben, og det andre hadde han syv skippundslodder på.

"Hva er du for en?" sa Askeladden, "og hva skal det være godt for at du farer og hopper på ett ben, og har syv skippundslodder på det andre?"

"Jeg er så lettfør til å flyge," sa han. "Gikk jeg på begge føttene, kom jeg til verdens ende på mindre enn fem minutter," og så ba han om han fikk lov til å være med på skipet.

"Vil du være med, så stig på," sa Askeladden.

Ja, det ville han, og steg opp i skipet til Askeladden og følgesvennene hans.

Da de hadde seilt et stykke igjen, traff de en som sto og holdt seg for truten.

"Hva er du for en?" sa Askeladden, "og hva skal det være godt for at du står slik og holder deg for truten?" sa han.

"Å, jeg har syv somrer og femten vintrer i kroppen på meg," sa han, "så jeg har vel bo å holde meg for truten; "for slapp de ut alle sammen, så gjorde de kål på hele verden med det samme," sa han, og så ba han om han fikk lov å være med.

"Vil du være med, så stig på," sa Askeladden.

Ja, han ville være med, og så steg han opp i skipet til de andre.

Da de hadde seilt en god stund, kom de til kongsgården.

Askeladden strøk like inn til kongen og sa at nå sto skipet ferdig ute på tråkka, og nå ville han ha kongsdatteren, som kongen hadde lovt ut.

Kongen likte ikke dette noe videre, for Askeladden så ikke rar ut, han var både svart og sotet, og kongen ville nødig gi datter si til slik en fant. Så sa han han fikk vente litt; han kunne ikke få kongsdatteren før han hadde tømt en kjøttbu kongen hadde, med tre hundre tønner kjøtt; "det er det samme, kan du gjøre det til i morgen, skal du få henne," sa kongen.

"Jeg får friste," sa Askeladden; "men jeg får vel lov til å ta med en av kameratene mine?"

Ja, det kunne han få lov til, om han så ville ta dem alle seks, sa kongen; for han trodde det var rent uråd, om han så hadde seks hundre.

Askeladden tok bare med seg ham som åt gråstein og støtt var så kjøttsulten, og da de kom og lukket opp bua, hadde han ett opp alt i hop, så det ikke var igjen mer enn seks små spekeboger; det var bare en til hver av de andre kameratene. Så strøk Askeladden inn til kongen og sa at nå var bua tom, og nå fikk han vel kongsdatteren.

Kongen gikk ut på bua, og tom var den, det var sikkert nok; men Askeladden var både svart og sotet, og kongen syntes det var altfor ille at slik en fant skulle ha datter hans. Så sa han at han hadde en kjeller full med øl og gammel vin, tre hundre tønner av hvert slag, som han ville ha drukket opp først. "Og det er det samme, er du kar til å drikke dem opp til i morgen dette leite, så skal du få henne," sa kongen.

"Jeg får friste," sa Askeladden; "men jeg får vel ta med meg en av kameratene mine?" sa han.

"Ja, gjerne det," sa kongen; han mente han hadde så mye øl og vin at de skulle bli velberget alle syv.

Askeladden tok med ham som pattet på turen og støtt var så øltørst, og så låste kongen dem ned i kjelleren. Der drakk han tønne etter tønne, så lenge det var noe igjen, men den siste eslet han en tår, så det kunne være et par potter til manns til hver av kameratene.

Om morgenen lukket de opp kjelleren, og med det samme strøk Askeladden inn til kongen, og sa han var ferdig med ølet og vinen, og nå fikk han vel datter hans, som han hadde lovt.

"Ja, først får jeg ned i kjelleren og se," sa kongen, for han trodde det ikke; da han kom ned i kjelleren, var det ikke annet enn tomme tønner. Men Askeladden var både svart og sotet, og kongen syntes det var ulikt å ha slik en måg. Så sa han det var det samme, kunne han skaffe vann fra verdens ende om ti minutter til prinsessens te, så skulle han få både henne og halve riket, for det var nå rent umulig, trodde han.

"Jeg får friste," sa Askeladden.

Så fikk han fatt på ham som hinket på ett ben og hadde syv skippundslodder på det andre, og sa at han fikk spenne av loddene og bruke benene sine så fort han kunne, for han skulle ha vann fra verdens ende til kongsdatterens te om ti minutter.

Han tok av loddene, fikk et spann og la i veien, og vekk var han med det samme. Men det varte og det rakk syv lange og syv brede, og han kom ikke igjen; til sist var det ikke mer enn tre minutter til tiden var ute, og kongen var så velnøyd som han hadde fått en mark.

Men så ropte Askeladden på ham som hørte graset gro, og sa han fikk lye etter hvor det ble av ham.

"Han har sovnet ved brønnen," sa han; "jeg kan høre han snorker, og trollene lysker ham," sa han.

Så ropte Askeladden på ham som skjøt like til verdens ende, og ba ham sette en kule i trollet. Ja, det gjorde han, han skjøt det midt i øyet; trollet slo opp et brøl, så han våknet med det samme, han som skulle hente tevann, og da han kom til kongsgården, var det enda ett minutt igjen av de ti.

Askeladden strøk inn til kongen og sa at der var vannet, og nå fikk han vel kongsdatteren, det var vel ikke mer å snakke om det. Men kongen syntes han var svart og sotet nå som før, og likte ikke å ha ham til måg. Så sa kongen at han hadde tre hundre favner ved, som han skulle tørke korn med på badstua, "og det er det samme, er du kar til å sitte der og brenne opp den, så skal du få henne, det er ikke tvil om det," sa han.

"Jeg får friste," sa Askeladden; "men jeg får vel lov til å ta med en av kameratene mine?"

"Ja, om det så var alle seks," sa kongen, for han tenkte det skulle bli varmt nok til dem alle.

Askeladden tok med ham som hadde de femten vintrene og de syv somrene i kroppen, og strøk på badstua om kvelden; men kongen hadde lagt sterkt på varmen; det var et bål så de gjerne kunne støpt kakkelovner. Ut igjen kunne de ikke komme, for de var ikke kommet inn, før kongen slo skåten for og hengte på et par hengelåser til. Så sa Askeladden: "Du får slippe ut en seks, syv vintrer, så blir det passe sommervarmt." Da ble det så de kunne holde ut der, men da det led på natten, ble det vel kjølig. Så sa Askeladden at han måtte lunke på med et par somrer, og da sov de til langt på dagen. Men da de hørte kongen ruslet utenfor, sa Askeladden: "Nå får du slippe ut et par vintrer til, men lag det så at den siste går lukt i synet på 'n." Ja, han gjorde så, og da kongen lukket opp badstudøren og trodde de lå der oppbrent, satt de der og hutret og frøs, så tennene skranglet, og han med de femten vintrene i kroppen slapp den siste like i fjeset på kongen, så det fløy opp en stor frostblemme.

"Får jeg kongsdatteren nå?" sa Askeladden.

"Ja, ta henne og ha henne og ta riket attpå," sa kongen. Da torde han ikke si nei lenger.

Så holdt de bryllup og turte og dominerte og skjøt trollkjerringsmell. Imens fór de og grafset etter forladninger, så tok de meg til én, og ga meg graut på en flaske og mjølk i en korg, og så skjøt de meg like hit, for at jeg skulle fortelle hvordan det gikk til.

Fil:Askeladden og de gode hjelperne steinspiseren theodor kittelsen.svg

2013-04-21T18:11:22Z

Haakon:

Haren som hadde vært gift

2013-04-21T17:28:34Z

Haakon:

[[Category:Eventyr]]
[[Kategori:Lydbøker]]
[[Medium:Haren_som_hadde_vart_gift.spx|Lydbok i Speex-format]]

Det var engang en hare som var ute og gikk i det grønne. "Å, hurra, hei og hopp!" skrek han, hoppet og sprang, og rett som det var, gjorde han et rundkast bortetter og sto på to-ben i groen.

Så kom det en rev luskende.

"God dag, god dag!" sa haren. "Jeg er så glad i dag, for det jeg har vært gift, skal du vite," sa haren.

"Det var vel det da," sa reven.

"Å, det var ikke så vel heller, for hun skåret hardt på hornene, og så var det et troll til kjerring jeg fikk," sa han.

"Det var ille det da," sa reven.

"Å, det var ikke så ille heller," sa haren, "for jeg fikk rikdom med henne, hun hadde en stue."

"Det var da vel det," sa reven.

"Å, det var ikke så vel heller," sa haren, "for stua brant opp, og alt det vi eide."

"Det var da riktig ille," sa reven.

"Å, det var ikke så ille enda," sa haren, "for hun brant opp kjerringa med."

Hver synes best om sine barn

2013-04-21T17:27:30Z

Haakon:

[[Category:Eventyr]]
[[Kategori:Lydbøker]]
[[Medium:Hver_synes_best_om_sine_barn.spx|Lydbok i Speex-format]]

Det var engang en skytter som var ute i skogen; så møtte han myrsnipa.

"Kjære vene, skyt ikke mine barn!" sa myrsnipa.

"Hva er det for noen som er dine barn da?" spurde skytteren.

"De vakreste barna i skogen går, er mine!" svarte snipa.

"Jeg får vel ikke skyte dem da," sa skytteren.

Men da han kom tilbake, hadde han i hånden et helt knippe myrsniper som han hadde skutt.

"Au, au! hvorfor skjøt du barna mine likevel da!" sa snipa.

"Var det dine barn dette?" spurde skytteren - "jeg skjøt de styggeste jeg fant, jeg."

"Å ja!" svarte snipa, "vet du ikke at hver synes best om sine barn?"

De tre bukkene Bruse som skulle gå til seters og gjøre seg fete

2013-04-21T17:25:53Z

Haakon:

[[Category:Eventyr]]
[[Category:Lydbok]]
[[Medium:De_tre_bukkene_bruse.spx|Lydbok i Speex-format]]

[[Medium:De_tre_bukkene_bruse_fx.spx|Lydbok med spesialeffekter i Speex-format]]

Det var engang tre bukker som skulle gå til seters og gjøre seg fete, og alle tre så hette de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss, som de skulle over, og under den broen bodde et stort, fælt troll, med øyne som tinntallerkener, og nese så lang som et riveskaft.

Først så kom den yngste Bukken Bruse og skulle over broen.

Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.

"Hvem er det som tripper på mi bru?" skrek trollet.

"Å, det er den minste Bukken Bruse; jeg skal til seters og gjøre meg fet," sa bukken, den var så fin i målet.

"Nå kommer jeg og tar deg," sa trollet.

"Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten jeg; bi bare litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større."

"Ja nok," sa trollet.

Om en liten stund så kom den mellomste Bukken Bruse og skulle over broen.

Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.

"Hvem er det som tripper på mi bru?" skrek trollet.

"Å, det er den mellomste Bukken Bruse, som skal til seters og gjøre seg fet," sa bukken; den var ikke fin i målet, den.

"Nå kommer jeg og tar deg," sa trollet.

"Å nei, ta ikke meg, men bi litt, så kommer den store Bukken Bruse, han er mye, mye større."

"Ja nok da," sa trollet.

Rett som det var, så kom den store Bukken Bruse.

Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen; den var så tung at broen både knaket og braket under den!

"Hvem er det som tramper på mi bru?" skrek trollet.

"Det er den store Bukken Bruse," sa bukken, den var så grov i målet.

"Nå kommer jeg og tar deg," skrek trollet.

"Ja, kom du! Jeg har to spjut, med dem skal jeg stinge dine øyne ut! Jeg har to store kampestene, med dem skal jeg knuse både marg og bene!"

sa bukken. Og så røk den på trollet og stakk ut øynene på ham, slo sund både marg og ben, og stanget ham utfor fossen; og så gikk den til seters. Der ble bukkene så fete, så fete at de nesten ikke orket å gå hjem igjen, og er ikke fettet gått av dem, så er de det ennå.

Og snipp snapp snute, her er det eventyret ute.

De tre bukkene Bruse som skulle gå til seters og gjøre seg fete

2013-04-21T17:25:39Z

Haakon:

[[Category:Eventyr]]
[[Category:Lydbok]]
[[Medium:De_tre_bukkene_bruse.spx|Lydbok i Speex-format]]
[[Medium:De_tre_bukkene_bruse_fx.spx|Lydbok med spesialeffekter i Speex-format]]

Det var engang tre bukker som skulle gå til seters og gjøre seg fete, og alle tre så hette de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss, som de skulle over, og under den broen bodde et stort, fælt troll, med øyne som tinntallerkener, og nese så lang som et riveskaft.

Først så kom den yngste Bukken Bruse og skulle over broen.

Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.

"Hvem er det som tripper på mi bru?" skrek trollet.

"Å, det er den minste Bukken Bruse; jeg skal til seters og gjøre meg fet," sa bukken, den var så fin i målet.

"Nå kommer jeg og tar deg," sa trollet.

"Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten jeg; bi bare litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større."

"Ja nok," sa trollet.

Om en liten stund så kom den mellomste Bukken Bruse og skulle over broen.

Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.

"Hvem er det som tripper på mi bru?" skrek trollet.

"Å, det er den mellomste Bukken Bruse, som skal til seters og gjøre seg fet," sa bukken; den var ikke fin i målet, den.

"Nå kommer jeg og tar deg," sa trollet.

"Å nei, ta ikke meg, men bi litt, så kommer den store Bukken Bruse, han er mye, mye større."

"Ja nok da," sa trollet.

Rett som det var, så kom den store Bukken Bruse.

Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen; den var så tung at broen både knaket og braket under den!

"Hvem er det som tramper på mi bru?" skrek trollet.

"Det er den store Bukken Bruse," sa bukken, den var så grov i målet.

"Nå kommer jeg og tar deg," skrek trollet.

"Ja, kom du! Jeg har to spjut, med dem skal jeg stinge dine øyne ut! Jeg har to store kampestene, med dem skal jeg knuse både marg og bene!"

sa bukken. Og så røk den på trollet og stakk ut øynene på ham, slo sund både marg og ben, og stanget ham utfor fossen; og så gikk den til seters. Der ble bukkene så fete, så fete at de nesten ikke orket å gå hjem igjen, og er ikke fettet gått av dem, så er de det ennå.

Og snipp snapp snute, her er det eventyret ute.

Kjæresten i skogen

2013-04-21T17:16:50Z

Haakon:

[[Category:Eventyr]]
[[Category:Lydbok]]
[[Medium:Kjaresten_i_skogen.spx|Lydbok i Speex-format]]

Det var en gang en mann som hadde en datter. Hun var så vakker at hun var navnspurt over mange kongeriker, og friere kom det til henne så mange som blekker i løvfall. En av dem gjorde seg til av det at han var rikere enn alle andre; vakker og gild var han og; så skulle han få henne. Og siden kom han titt og ofte på besøk.

Da det led om litt, så ville han at hun skulle komme til ham og se hvordan han hadde det; han kunne ikke hente henne og følge henne, men den dagen hun skulle komme, skulle han strø erter etter veien like hjem i husdøren til seg. Men hvordan det var, så strødde han ertene en dag for tidlig.

Hun gikk både langt og lenge gjennom skog og mark, og til sist kom hun til et stort gildt hus som lå på en grønn voll midt i skogen; men han var ikke hjemme, og ikke fant hun folk i huset heller. Først kom hun inn på kjøkkenet; der var det ikke andre å se enn en underlig fugl, som hang i et bur under taket. Så gikk hun inn i stua, og der var det så staselig at det var rent utrolig. Men etter som hun gikk, så ropte fuglen etter henne:

"Skjønne jomfru, vær dristig, men vær ikke altfor dristig!" Da hun kom inn i kammerset, ropte den det samme igjen. Der sto det en hel hop med dragkister; hun dro ut skuffene, og de var fulle av gull og sølv-stas og alt det som gildt var. Da hun gikk inn i det neste kammerset, ropte fuglen igjen:

"Skjønn jomfru, vær dristig, men vær ikke altfor dristig!" Der hang det fullt av gilde kvinnfolk-klær rundt alle veggene. Da hun gikk inn i det tredje kammerset, satte fuglen i å skrike:

"Skjønn jomfru, skjønn jomfru, vær dristig, men vær ikke altfor dristig!"

Her sto det mange såer fulle med blod.

Men da hun gikk inn i det siste kammerset, illskrek fuglen:

"Skjønn jomfru, skjønn jomfru, vær dristig, men vær ikke altfor dristig!"

Der lå det fullt med døde kropper og benrangler av drepte kvinnfolk. Hun ble så fælen at hun ville springe ut igjen; men hun kom ikke lenger enn ut i nærmeste kammerset, der alt blodet sto. Da ropte fuglen:

"Skjønn jomfru, skjønn jomfru, spring under sengen, under sengen; nå kommer han!"

Hun var ikke sen til å lyde fuglen og gjemme seg under sengen; hun krøp så langt inn til veggen som hun kunne, ja hun var så redd at hun gjerne hadde krøpet inn i veggen, om det hadde vært råd.

Så kom kjæresten hennes med en annen jomfru. Hun ba så smått og så vent at han skulle spare livet, så skulle hun aldri røbe ham for noen; men det hjalp ingen bønn. Han rev av henne alt, både klærne og gullet, så nær som en ring hun hadde på fingeren. Den slet han i, men kunne ikke få den av; så hakket han av fingeren, så den spratt under sengen, og jomfruen som lå der, tok den til seg og gjemte den. Kjæresten sa til en liten gutt som var med ham, at han skulle krype under sengen og ta fram fingeren. Ja, han la seg ned og tok innunder, og kjente henne som lå der; men hun klemte ham hardt i hånden, og så skjønte han meningen. "Den ligger så langt innunder, at jeg kan ikke rekke den," sa han; "det får være til det blir dag, så skal jeg ta den."

Tidlig om morgenen fór røveren ut igjen, og gutten skulle være hjemme og passe huset, og ta imot den jomfruen han ventet; men han skulle ikke slippe henne inn i de to rommene han visste.

Da han vel var kommet til skogs, gikk gutten inn og sa at nå kunne hun komme fram.

"Du var heldig du, som kom så tidlig, ellers hadde han drept deg, som alle de andre," sa han.

Hun stanset ikke lenge, kan du vite, men skyndte seg hjem det forteste hun kunne, og da faren spurte hvorfor hun kom så snart, så fortalte hun hva kjæresten var for en, og det hun hadde hørt og sett.

Da det led på litt, kom frieren reisende igjen, og var så gild at det lavde av ham, og spurte hvorfor hun ikke kom og gjestet ham, som hun hadde lovt.

Det hadde kommet en mann med en kjelke i veien for det, sa faren; men nå fikk han ta til takke med det huset de kunne skaffe ham; og så ba han ham bli der, for han hadde bedt til gjestebuds; det skulle være liksom festerøl.

Da de hadde ett, og satt ved bordet enda, sa datteren i huset at hun hadde hatt slik en underlig drøm, for et par netter siden; hadde de hug til å høre, skulle hun fortelle den; men alle måtte love å bli sittende i ro til hun var ferdig.

Ja, de ville gjerne høre, og de skulle bli sittende, det lovte de alle; kjæresten også.

"Jeg drømte at jeg gikk på en bred vei, og der jeg gikk fram, var det strødd erter."

"Ja det er liksom når du går til meg det, venn min," sa kjæresten.

"Så ble veien smalere og smalere, og det bar langt bortigjennom skog og ødemark."

"Det er liksom veien til meg, det, venn min," sa han.

"Så kom jeg til en grønn voll og til et stort og gildt hus."

"Det er liksom hos meg det," sa han.

"Så kom jeg inn på kjøkkenet. Jeg så ikke noe menneske der; men under taket hang det en underlig fugl i et bur, og da jeg gikk inn i stua, så ropte den etter meg: "Skjønn jomfru, vær dristig, men vær ikke altfor dristig!"

"Det var liksom hos meg det, venn min," sa kjæresten.

"Så gikk jeg inn i kammerset; fuglen ropte det samme som den sa før. Der inne var det så mange dragkister, og da jeg dro ut skuffene og så ned i dem, var de fulle med sølvtøy og gullstas og alt det som gildt var."

"Ja det var hos meg det, venn min," sa han. "Jeg har også mange skuffer med gull og sølv og kostelige ting."

"Så gikk jeg inn i et annet kammers; fuglen ropte til meg igjen og sa det samme som han hadde sagt, og der hang det fullt av gilde kvinnfolk-klær rundt alle veggene."

"Ja det var også hus meg, venn min," sa han; "der er klær og stas både av silke og fløyel."

"Da jeg gikk inn i det neste kammerset, satte fuglen i å illskrike: "Skjønne jomfru, skjønne jomfru, vær dristig, men vær ikke altfor dristig!" Og i det kammerset sto det tønner og såer rundt alle veggene, og de var fulle av blod."

"Fy, det var fælt, det er slett ikke som hos meg, venn min," sa kjæresten; nå fikk han vondt og ville ut.

"Det er jo bare en drøm jeg forteller," sa datteren i huset; "bli du sittende, du kan alltid tåle å høre på det."

"Da jeg gikk inn i det neste kammerset, tok fuglen på å illskrike det samme som den sa før: "Skjønn jomfru, skjønn jomfru, vær dristig, men vær ikke altfor dristig!" Der lå det mange døde kropper og benrangler av drepte mennesker."

"Nei, det var slett ikke hos meg," sa kjæresten og ville ut.

"Sitt du," sa hun; "det er jo ikke annet enn en drøm, og den tåler du nok å høre. Jeg syntes også det var fælt, og sprang ut igjen; men jeg kom ikke lenger enn ut i det andre kammerset, der alle blodtønnene sto; da skrek fuglen at jeg skulle springe under sengen og gjemme meg, for nå kom han. Og så kom han, og han hadde med seg en jomfru som var så vakker at jeg syntes jeg ikke hadde sett maken til henne. Hun ba så vakkert for seg at han skulle spare livet; men han brydde seg ikke et grann om det. Hun gråt og ba; han rev av henne klærne og tok alt hun hadde, og sparte hverken livet eller noen ting. Men på venstre hånden hadde hun en fingerring, som han ikke kunne få revet av; så hakket han fingeren av henne, og den spratt under sengen til meg."

"Fy, det er slett ikke som hos meg, venn min," sa kjæresten.

"Jo, hos deg var det! Der er fingeren, og der er ringen, og der er mannen som hakket den av," sa hun.

Så tok de ham og slo ham ihjel og brente både ham og huset i skogen.

Hanen, gauken og århanen

2013-04-21T17:06:39Z

Haakon:

[[Category:Eventyr]]
[[Kategori:Lydbøker]]
[[Medium:Hanen_gauken_og_arhanen.spx|Lydbok i Speex-format]]

Hanen, gauken og århanen hadde en gang kjøpt ku sammen. Da det ikke var råd å dele den, og de ikke kunne bli forlikt om å løse hverandre ut, ble de enige om at den som våknet først om morgenen, skulle ha kua. Så våknet hanen først.

"Nå er kua mi!

Nå er kua mi!" sa hanen.

Da hanen gol, våknet gauken.

"Halv ku!

Halv ku!" sa gauken.

Da han gol, våknet århanen.

"Kjære mine brødre del,

som rett er og skjel,

rett er og skjel! Tsio, tsi!" sa århanen. Kan du så si meg hvem som burde ha kua?

Hanen, gauken og århanen

2013-04-21T17:06:31Z

Haakon:

[[Category:Eventyr]]
[[Kategori:Lydbøker]]
[[Medium:Hanen_gauken_og_arhanen.spx|Lydbok i Speex-format]]
Hanen, gauken og århanen hadde en gang kjøpt ku sammen. Da det ikke var råd å dele den, og de ikke kunne bli forlikt om å løse hverandre ut, ble de enige om at den som våknet først om morgenen, skulle ha kua. Så våknet hanen først.

"Nå er kua mi!

Nå er kua mi!" sa hanen.

Da hanen gol, våknet gauken.

"Halv ku!

Halv ku!" sa gauken.

Da han gol, våknet århanen.

"Kjære mine brødre del,

som rett er og skjel,

rett er og skjel! Tsio, tsi!" sa århanen. Kan du så si meg hvem som burde ha kua?

Fil:Til soria moria 640x480 indexed.png

2013-04-21T17:01:25Z

Haakon:

Fil:Til soria moria 640x480.png

2013-04-21T17:01:11Z

Haakon:

Fil:Til soria moria.png

2013-04-21T17:00:56Z

Haakon:

Fil:Solsystem680x350.png

2013-04-21T17:00:37Z

Haakon:

Fil:Solsystem.png

2013-04-21T17:00:25Z

Haakon:

Fil:Smia 800x495.png

2013-04-21T17:00:09Z

Haakon:

Fil:Pannekaken.spx

2013-04-21T16:59:54Z

Haakon:

Fil:Pannekaka 640x480.png

2013-04-21T16:59:37Z

Haakon:

Fil:Pannekaka.png

2013-04-21T16:59:19Z

Haakon:

Fil:Kjaresten i skogen.spx

2013-04-21T16:59:01Z

Haakon:

Fil:Hver synes best om sine barn.spx

2013-04-21T16:58:44Z

Haakon:

Fil:Haren som hadde vart gift.spx

2013-04-21T16:58:31Z

Haakon:

Fil:Hanen og hona.spx

2013-04-21T16:58:16Z

Haakon:

Fil:Hanen gauken og arhanen.spx

2013-04-21T16:58:04Z

Haakon:

Fil:Haakon meland eriksen.png

2013-04-21T16:57:53Z

Haakon:

Fil:God dag mann - okseskaft theodor kittelsen.png

2013-04-21T16:57:38Z

Haakon:

Fil:De tre bukkene bruse fx.spx

2013-04-21T16:57:06Z

Haakon:

Fil:De tre bukkene bruse.spx

2013-04-21T16:56:52Z

Haakon:

Fil:Bamse brakar.spx

2013-04-21T16:56:40Z

Haakon:

Fil:Askeladden som kappat med trollet.spx

2013-04-21T16:56:18Z

Haakon:

Fil:Askeladden som fikk prinsessen til a logste seg.spx

2013-04-21T16:56:01Z

Haakon: